Skole og fritid som sosiale arena
Å gå på 'grunnskolen' er sterkt forventet i Norge av myndigheter, foreldre m.fl. Bryter du denne normen så kan du dessverre fort bli sett på som litt spesiell. Det samme gjelder fritidsaktivitet. Det sies at å ikke ha fritidsaktivitet, er roten til mye vondt. Det er mulig, men sannheten er også at skole og fritidsarenaer kan for mange barn og unge dessverre oppleves som det reneste mareritt.
Skole og fritid som gode møte- og læringsplasser
Ingen bestrider at det å gå på skole er viktig. På skolen lærer vi mange ting som er viktig for bl.a. vår sosialisering inn i samfunnet. Vi lærer å skrive, regne, lese og omgås andre mennesker. Våre fritidsarenaer har samme funksjon. Vi lærer oss flere sosiale ferdigheter ved å samhandle med andre mennesker under mer frivillige rammer. For mange barn og unge er disse læringskurvene på skolen og i fritiden særdeles bratte. Kanskje pga oss selv, våre 'venner', læreren eller at vi ikke mestrer det som forventes av oss på skolen eller på fotballbanen. Årsaker til at barn og unge, og voksne trekker seg tilbake kan være:
​
- mobbing
- skolevegring
- skolefravær/sosial isolering
- rammene eller systemet vi er en del, passer oss ikke
- sykdom
- familieproblemer (skilsmisse, sykdom)
- redsel og frykt for å mislykkes
- økonomiske utfordringer
- kulturelle barrierer (språk, religion, klesstil)
- psykisk sårbarhet
- energiløs, likegyldighet
- rusmidler og alkohol
​
Det er ingen sykdom å ønske å være alene, og det er ingen sykdom i seg selv å ikke ville gå på skolen, men velger du eksempelvis å trekke deg tilbake pga redsel og frykt, så kan det være ganske viktig å få kartlagt og behandlet denne tilstanden.
​
​
